Å tolke for mennesker i krise, vil i ulik grad påvirke tolken. Psykologspesialist Melanie Anton gav tolkene nyttige verktøy for hvordan de kan ivareta egen fysisk og mental helse.
Å jobbe som tolk oppleves av de fleste tolker først og fremst som utrolig givende. Likevel er det mange oppdrag som av ulike grunner er svært krevende. For å ivareta tolkens egen fysiske og mentale helse, er det viktig å ha kunnskap om hva tolken selv kan gjøre for å sikre dette. Hero Tolk arrangerte nylig et seminar med fokus på hvordan tolkene kan ivareta egen helse, og hvordan de kan forstå og håndtere egne og andres reaksjoner i en tolkesamtale.
En tolk arbeider for at mennesker som ikke snakket et felles språk, skal kunne forstå hverandre. Tolken tolker i ulike typer samtaler og innenfor ulike sektorer. Mens enkelte samtaler er preget av å tolke enkel informasjon og gode nyheter, er andre samtaler mer krevende og alvorlige. Sinnsstemningen til personen det skal tolkes for, påvirker i stor grad samtalen. Å tolke for mennesker i en krise, krever derfor mye av tolken. Både i selve tolkesamtalen, men også i etterkant for å håndtere egne følelser og reaksjoner som kan oppstå.
Selv om tolken alltid skal opptre profesjonelt og i tråd med etiske retningslinjer, er det umulig å ha en karriere som tolk uten å komme i situasjoner der man likevel påvirkes av tolkesamtalen og menneskene man tolker for. Å tolke for mennesker som har det svært vanskelig, har opplevd grusomme ting eller befinner seg i håpløse livssituasjoner vil i varierende grad påvirke tolken.
Vil øke bevissthet og kunnskap
Tolker jobber oftest alene og har ikke kollegaer på samme måte som innen andre yrker. Selv tolken møter mange mennesker i jobbsituasjonen, blir det likevel ikke det samme. Taushetsplikten setter tydelige begrensinger for hva som kan deles fra jobbhverdagen med familie, venner eller andre tolker. Å være tolk kan derfor oppleves som ganske ensomt.
Carolina Fredriksen, fagansvarlig i Hero Tolk, forteller at bakgrunnen for seminaret var at de ønsket å gi tolkene anerkjennelse for de utfordrende oppdragene og tolkesamtalene som gjennomføres.
– Vi ønsket å øke kunnskapen og bevisstheten til våre tolker slik at de er i bedre stand til å ivareta egen fysisk og mental helse, forebygge og gjenkjenne faresignaler slik at de kan be om hjelp i tide.
– Det er motiverende for oss å se at så mange tolker valgte å benytte seg av tilbudet, det viser at de tar profesjonen sin på alvor og at de ser verdien av egenutvikling, sier Fredriksen.
Hvordan forstå egne og andres reaksjoner
Melanie Anton jobber som psykologspesialist for flyktninger i Stavanger, og er selv en erfaren tolkebruker. Ved hjelp av Siegel (1999) sin modell av «toleransevinduet», forklarte hun for tolkene hvordan kroppen vår reagerer og aktiveres i ulike situasjoner, og hvordan det påvirker vår funksjonsevne.
Melanie Anton gav tolkene innsikt i hvilke reaksjoner som kan oppstå hos den det tolkes for i en tolkesamtale; sinne, frustrasjon, tristhet, usikkerhet, depresjon og håpløshet. Videre forklare hun hvilke reaksjoner og følelser det er vanlig at tolkene kan få under eller i etterkant av en tolkesamtale; empati, lyst til å bidra, frustrasjon, irritasjon, håpløshet og utilstrekkelighet. Anton avsluttet med å gi tolkene noen verktøy som de kan bruke for å ivareta egen helse og unnså utbrenthet eller sekundærtraumatisering. Dette illustrerte hun gjennom et «ivaretakelseshjul» som illustrerte hvilke faktorer som påvirker hvordan vi føler oss og hvilke tiltak som kan iverksettes for å sikre at vi befinner oss innenfor tolkeransevinduet.
– Å tolke handler om mer enn å oversette ord. Selv om regler og etikk setter tydelige grenser, er det naturlig og forventet at reaksjoner oppstår når en tolker for mennesker i krisesituasjoner. Jeg har daglig brukt tolketjenester i mer enn seks år og er så takknemlig for rollen tolken tar i møte med pasienter. Jeg ser at de bærer stemmer som ikke er sine, skaper forståelse i vanskelige situasjoner og befinner seg i gråsoner sammen med sårbare mennesker.
– Min motivasjon var å hjelpe tolkene til å forstå kompleksiteten i det å tolke, spesielt for mennesker i krise, og at de skulle få inspirasjon og kunnskap for å ivareta seg selv. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk mulighet til bidra til at tolkene får større bevissthet knyttet til egen psykisk helse, sier Anton.
Verdifull kunnskap
Kateryna Johnsen tolker på ukrainsk og russisk og kan, om hun selv ønsker, tolke så mye hun ønsker på grunn av enorm etterspørsel etter ukrainske tolker. Hun bekrefter at det likevel er lett å kjenne litt på ensomhet når man jobber som tolk.
– Yrket som tolk er ganske ensomt. Siden vi signerer taushetsplikt forblir mange av følelsene og inntrykkene kjenner på mens vi tolker i kroppen vår. Positive og negative følelser, og det kan mange ganger vær utfordrende å håndtere disse, sier Kateryna Johnsen.
– Seminaret fikk meg til å innse viktigheten av tolkens arbeid, kjenne på mine styrker og svakheter. Jeg fikk reflektere over situasjoner jeg ofte befinner meg i som tolk og fikk bedre forståelse for kundens behov. Det var interessant å høre erfaringene til andre tolker og lytte til informasjonen fra en profesjonell psykolog som har erfaring i å jobbe med flyktninger.
Ta kontakt!
Tolker du for Hero Tolk og har behov for en debrifing eller en samtale om egne bekymringer, reaksjoner eller arbeidshverdag, ta kontakt med vårt kundesenter på 02541 eller send en e-post til fagavdeling@herotolk.com så hjelper vi deg gjerne.
