Bli tolk hos Hero!

Hvorfor bør du bli en tolk?

Norge er et land med mange ulike kulturer, og mange trenger tolk i møte med det offentlige. Tolker er viktige for å hjelpe folk å forstå hverandre når de snakker forskjellige språk. Med en tolk kan alle si det de vil på sitt eget språk og være sikre på at de blir forstått riktig.

Siden 2022 har Norge hatt en egen lov for tolker – Tolkeloven. Denne loven sier hva som kreves for å bli tolk og sikrer at det offentlige vurderer når det trengs en tolk i møter med personer som ikke snakker norsk.

Hva kreves for å bli tolk?

Tolker må være flinke i språk. For å bli tolk må du kunne minst to språk veldig godt – helst på nivå med en som har språket som morsmål. Hvis du ikke snakker språket som morsmål, må du minst ha B2-nivå og kunne vise dokumentasjon på dette.

Du må også lære mange nye ord og bli kjent med ulike temaer som helse, skole og rettssystemet. Dette er fordi tolken ofte jobber i situasjoner der slike temaer er viktige.

Hva må en tolk kunne?

For å være en god tolk må du:

• Snakke minst to språk flytende.
• Kjenne til hvordan norsk offentlig sektor fungerer.
• Ha kunnskap om det du tolker om (f.eks. helse eller rettssystemet).
• Være god til å lære nye temaer og ord.
• Ha god hukommelse, være flink til å konsentrere deg og bruke notater.

En tolk må også være nøytral. Du kan ikke ta side med en av partene, blande inn egne meninger eller la følelsene styre. Du må alltid opptre profesjonelt, selv i situasjoner som kan være vanskelige.

Hva betyr det å dokumentere språknivå?

For å jobbe som tolk i offentlig sektor må du vise at du har god nok språkkompetanse i norsk. Dette kan du gjøre på flere måter:

• Fullført norsk på videregående skole (Vg3-nivå, 393 timer).
• Norskprøven (HK-dir) med minst B2-nivå i alle deler (lese, skrive, lytte og snakke).
• Eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved et universitet.
• Fullført minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter ved et norsk universitet eller høgskole.
• Test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten), med «Bestått» i både skriftlig og muntlig del.

Når du dokumenterer språknivået ditt, viser du at du har de nødvendige språkkunnskapene for å jobbe som tolk. Dette er viktig for å sikre god kommunikasjon i krevende situasjoner.

Hvordan vet jeg om jeg er kvalifisert til å bli tolk?

For å bli kvalifisert som tolk må du gjennom formell kvalifisering. Hvert år tilbyr det offentlige ulike kvalifiseringstilbud for tolker på forskjellige språk. For å delta må du oppfylle krav til språknivå og melde deg på via relevante utdanningsinstitusjoner, som OsloMet. Hvilke språk som tilbys, avhenger av samfunnets behov. Du kan finne en oversikt over kvalifiseringstilbud her: OsloMet kvalifiseringstilbud.

Det å jobbe som tolk handler om mer enn å snakke to språk. Du må kunne jobbe profesjonelt og etisk i vanskelige situasjoner. For eksempel må du holde taushetsplikten og være nøytral, selv i følelsesladede møter eller i situasjoner der du er uenig med partene.

Spør deg selv om du er klar for rollen:

• Kan jeg bevise at språknivået mitt er på minst B2 i begge språkene jeg skal tolke på?
• Har jeg god kunnskap om temaer som helse, rettsvesen eller NAV?
• Forstår jeg taushetsplikten og hvor viktig det er å ikke dele sensitiv informasjon?
• Klarer jeg å være nøytral og upartisk, selv når jeg er uenig med partene?

Hvordan bli kvalifisert og hvilke kvalifiserings kategorier finnes?

Nasjonalt tolkeregister gir oversikt over kvalifiserte tolker i Norge. Tolker plasseres i fem kategorier, avhengig av hvilken utdanning og hvilke prøver de har bestått:

• Kategori A: Autorisasjonsprøve og bachelorgrad i tolking.
• Kategori B: Autorisasjonsprøve og grunnemne (1 år) i tolking, eller bachelorgrad uten autorisasjonsprøve.
• Kategori C: Autorisasjonsprøve uten tolkeutdanning.
• Kategori D: Grunnemne (1 år) i tolking i offentlig sektor.
• Kategori E: Tospråktest og kurs i Tolkens ansvarsområde, eller translatører med samme kurs.

Du kan lese mer og søke om kvalifiseringstilbud her: OsloMet kvalifiseringstilbud.

Kan jeg jobbe som tolk uten formell kvalifisering?

I en periode fremover vil det ikke være nok kvalifiserte tolker i Norge til å dekke behovet. Derfor er det mulig å jobbe som tolk uten formell kvalifisering, for eksempel hos Hero Tolk.

For mange ufaglærte tolker er det første steget å dokumentere sitt norsknivå. Dette kan gjøres ved å ta Norskprøven fra HK-dir (mer informasjon her).

For å bli registrert som ufaglært tolk hos Hero Tolk må du:

• Dokumentere at du har norsknivå på B2.
• Delta på kurs i god tolkeskikk.
• Bestå Hero Tolks test for ufaglærte kandidater.

Du må også forplikte deg til å delta på formell kvalifisering så snart dette blir tilgjengelige for ditt språk.

Hvordan er jobbmulighetene og lønnen for tolker?

Hos Hero Tolk jobber alle tolker som frilansere. Det betyr at du ikke er ansatt, men får tilbud om oppdrag som du selv kan velge å godta eller avslå.

Etterspørselen etter tolker varierer fra språk til språk. Noen språk har svært høy etterspørsel, mens andre har mindre behov. Dette avhenger av migrasjonsflyten til Norge og behovene i forskjellige sektorer.

Per 2025 finnes det ingen tariffavtaler eller faste lønnssatser for tolker. Timesatsen varierer og påvirkes av:

• Hvem som bestiller tolketjenesten (kunde, kommune eller etat).
• Hvilken sektor oppdraget tilhører (f.eks. helse, jus eller offentlig forvaltning).
• Hvor lenge oppdraget varer.
• Tolkens formelle kvalifikasjoner (kategori i Nasjonalt tolkeregister).

Hva er vanlige utfordringer i jobben som tolk?

Å være tolk er et krevende yrke med mye ansvar. Tolker møter mange utfordringer, men med god forberedelse og erfaring blir jobben enklere. Det er viktig å utvikle egne ferdigheter og være bevisst sine egne begrensninger for å kunne håndtere jobben på en profesjonell måte.

·        Ord som ikke finnes på begge språk

Noen ganger finnes det ikke et direkte ord eller uttrykk på det andre språket. Da må tolken forklare betydningen uten å endre budskapet. For å håndtere dette må tolken stadig utvide ordforrådet sitt på begge språk og forstå konteksten i ulike fagområder. For eksempel: Hvordan oversetter du ordet «kontantstøtte» til ditt tolkespråk?

·        Tolking krever god hukommelsesteknikk

Under tolking kan partene snakke i lange sekvenser. En dyktig tolk klarer å tolke hele setninger eller avsnitt uten å avbryte. For å huske informasjonen kan tolken bruke notatteknikker, som å skrive ned tall eller navn. Det er også viktig at tolken gir tydelige signaler hvis sekvensene blir for lange, uten å forstyrre samtalen. Dette sikrer at tolking blir så nøyaktig og presis som mulig.

·        Kulturelle forskjeller i flerspråklig samtaler

Ulike kulturer uttrykker seg på forskjellige måter, noe som kan føre til misforståelser. Som tolk kan det være fristende å forklare kulturforskjeller, men dette kan bryte med plikten til å være nøytral og upartisk. Tolken bør derfor være oppmerksom på kulturelle forskjeller og kun forklare dem hvis det er helt nødvendig. Samtidig må tolken være klar over at de ikke nødvendigvis deler samme kulturforståelse som den de tolker for. For eksempel kan en nordmann ikke nødvendigvis uttale seg om hva som er typisk for «alle nordmenn».

·        Rolleforståelse under tolkesamtalen

Noen ganger kan partene forvente at tolken gir råd, tar parti eller deler sin mening, men dette er ikke tolkens rolle. Start alltid samtalen med å forklare hva tolkens oppgave er, og følg disse prinsippene gjennom hele samtalen:

o   Tolken er nøytral og upartisk.

o   Tolken tolker alt som blir sagt.

o   Tolken har taushetsplikt.

o   Partene skal snakke direkte til hverandre, ikke til tolken.

o   Tolkens notater blir slettet eller makulert etter samtalen.

·        Følelsesmessige situasjoner

Tolker jobber ofte med personer i vanskelige livssituasjoner, som ved sykdom eller kriser. Dette krever at tolken klarer å legge egne følelser til side, selv når temaene kan være sterke. Over tid kan det være emosjonelt og mentalt krevende å tolke i slike situasjoner. Derfor er det viktig at tolken bruker teknikker for å håndtere dette, som å søke veiledning eller støtte fra Hero Tolk eller profesjonelle helsetilbydere.

·        Utydelig tale eller komplekst språk

Før tolken takker ja til et oppdrag, må de vurdere om de har nok kunnskap og erfaring til å tolke temaet forsvarlig. Noen ganger må tolken avvise oppdrag fordi de mangler kompetanse innen et spesifikt fagområde, som for eksempel politiets fagspråk.

Andre ganger kan tolken møte utfordringer fordi noen snakker fort, utydelig eller bruker vanskelige ord. For å håndtere dette må tolken utvikle gode tolketeknikker og turtakingssignaler. Dette kan innebære å be partene snakke saktere, bruke kortere setninger eller forklare hva de mener, slik at tolking blir mest mulig presis

·        Tekniske utfordringer ved fjerntolking

Fjerntolking, som tolking over telefon eller skjerm, kan ha tekniske utfordringer som dårlig lyd eller nettforstyrrelser. Tolken har ansvar for å sikre at utstyr og nettforbindelse fungerer godt, og bør teste teknologien før samtalen starter.

Dersom tolken opplever problemer som dårlig lyd under samtalen, må de varsle partene for å sikre at alt blir oppfattet riktig. Det finnes også kurs i fjerntolking, som alle tolker bør ta for å bli trygge på bruk av teknologi i slike situasjoner.