Når teknologien løper fra byråkratiet

I Norge har vi en sterk og viktig tradisjon for å sikre rettssikkerhet og forsvarlige tjenester gjennom bruk av kvalifisert tolk som i 2022 ble sikret med Tolkeloven. Den tradisjonen skal vi ikke svekke. Men samtidig må vi våge å snakke ærlig om dagens praksis: Mange offentlige tjenester mangler tilgang på tolk når behovet oppstår. Mange ansatte bruker allerede åpne oversettelsesverktøy uten felles rutiner. Mange innbyggere får informasjon de ikke forstår. Og kommunene står i krevende økonomiske prioriteringer.

Teknologiutviklingen går raskere enn offentlig sektor klarer å regulere, anskaffe og implementere. Samtidig vokser behovet for språkstøtte i helse, skole, Nav, barnevern, politi og kommunale tjenester. Det er dette spennet vi ønsker å løfte når vi inviterer til debatt under Arendalsuka.

Virkeligheten på bakrommet

For å forstå hvor vi faktisk står, gjennomførte vi i Hero Tolk en innsiktsundersøkelse blant både kundene og tolkene våre: 294 bestillere av tolketjenester og 343 tolker som lever av å hjelpe mennesker med å forstå og bli forstått. De to gruppene svarer naturlig nok ikke likt – men bildet som tegner seg, er tydelig.

Blant virksomhetene er teknologien allerede tatt i bruk. Over halvparten – 51 prosent – sier at de eller avdelingen deres allerede benytter KI eller digitale verktøy for å bryte språkbarrierer. Av dem bruker 91 prosent Google Translate; verktøy som etter all sannsynlighet ikke oppfyller personvernlovgivningen. Dette skjer i dag, uten kvalitetssikring, uten felles rutiner og uten tydelig ansvar.

Det er dette som er paradokset: Mens vi diskuterer om kvalitetssikret KI-tolk er trygt nok, foregår ukontrollert maskinoversettelse allerede i det stille. Det offentlige kan ikke regulere seg bort fra virkeligheten. Når teknologien først er tatt i bruk uformelt, er spørsmålet om vi skal la praksisen forbli ukontrollert – eller bygge trygge rammer rundt den.

Tolkeloven er fundamentet

Bruk av tolk i offentlig sektor har siden 1. januar 2022 vært regulert i en egen lov – tolkeloven. Loven har to hovedformål: å bidra til rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for mennesker som ikke kan kommunisere forsvarlig med det offentlige uten tolk, og å sikre at tolker holder et faglig forsvarlig nivå. Når et offentlig organ har plikt til å bruke tolk, skal det brukes kvalifisert tolk – en tolk som oppfyller kravene for å stå i Nasjonalt tolkeregister. Loven stiller krav til god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet, og den forbyr bruk av barn som tolk.

Dette er ikke byråkrati for byråkratiets skyld. Det er en hardt tilkjempet rettssikkerhetsgaranti. På legekontoret, i retten, i et møte med barnevernet eller i et politiavhør kan en misforståelse få alvorlige konsekvenser for menneskers helse, rettigheter og trygghet. Derfor er vi krystallklare: der tolkeloven gjelder og risikoen er høy, er og skal kvalifisert menneskelig tolk være standarden. Teknologi skal aldri brukes for å omgå dette.

Samtidig anerkjenner loven selv virkeligheten. Det er gitt dispensasjon fra kravet om å bruke kvalifisert tolk fram til 31. desember 2026 – nettopp fordi det ennå ikke finnes nok kvalifiserte tolker til å dekke behovet. Og loven åpner uttrykkelig for fjerntolking via skjerm eller telefon, forutsatt at de tekniske løsningene er forsvarlige, at ansatte får opplæring, og at personvernet ivaretas. Overgangsperioden løper ut bare måneder etter at vi møtes i Arendal. Spørsmålet om hvordan vi faktisk dekker tolkebehovet med kvalitet, er altså ikke teoretisk – det er akutt.

Det er her poenget vårt blir tydelig: Ukontrollert Google Translate på bakrommet svekker både rettssikkerheten og personvernet – de samme hensynene loven er ment å beskytte. Kvalitetssikret teknologi, brukt innenfor lovens rammer, kan tvert imot frigjøre kvalifiserte tolker til de viktigste oppdragene og gi tryggere språkhjelp der alternativet i dag er ingenting.

Ikke enten–eller, men hvor

La oss være tydelige: En KI-tolk kan ikke og skal ikke erstatte en kvalifisert menneskelig tolk i situasjoner som krever det, og i samtaler som omfattes av tolkeloven. Der risikoen er høy, skal menneskelig kvalifisert tolk fortsatt være standarden.

Men der alternativet er ingen tolk, forsinket hjelp, ukontrollert Google Translate eller mangelfull informasjon, må vi tørre å diskutere kvalitetssikrede teknologiske løsninger. Spørsmålet er ikke om KI-tolk er feilfri, men hvor den kan være tryggere enn det som faktisk skjer i dag.

Målet er ikke å erstatte den menneskelige tolken. Målet er å sikre at flere mennesker forstår og blir forstått i enda flere situasjoner. Teknologi skal brukes for å øke språktilgang, styrke beredskap, redusere ukontrollert praksis – og frigjøre kvalifiserte tolker til de viktigste oppdragene.

Makt til brukeren

KI-tolk handler ikke bare om effektivisering. Det handler også om makt. Når mennesker får tilgang til teknologi som gjør at de kan forstå et brev, stille spørsmål, forklare symptomer eller kontrollere hva som faktisk blir sagt, flyttes noe av makten fra systemet til brukeren.

Det er et sterkt demokratisk perspektiv. Samtidig kan det utfordre offentlig sektor, profesjoner og leverandører, for når brukeren selv har verktøyene, er hun ikke lenger like avhengig av at systemet «gir» henne tilgang til forståelse. Språkteknologi kan gjøre folk mindre avhengige av systemets kapasitet, åpningstider og prioriteringer. Det kan være frigjørende – men det krever kvalitet, transparens og tydelige grenser.

Systemet som bremse

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) har tatt til orde for at den største barrieren ofte er systemet selv – og at kultur og en tendens til å overtolke regelverket kan være vel så store hindringer som selve lovverket. Vår erfaring peker i samme retning.

De færreste kommuner gjennomfører en ordentlig markedsdialog før de anskaffer. De spør ikke markedet hva som finnes, og går dermed glipp av morgendagens løsninger. Resultatet er at de blir sittende fast i gamle produkter og gamle tjenester, rett og slett fordi det er for tungvint å lete og vanskelig å vurdere ny teknologi.

Her ligger en ubehagelig sannhet: Teknologien og brukeratferden utvikler seg nå så raskt at en godkjent offentlig løsning kan være mer eller mindre utdatert den dagen den endelig lanseres. Mens vi regulerer, anskaffer og implementerer for teknologien slik den var i fjor, bruker innbyggerne og de ansatte den allerede slik den er i dag. Avstanden mellom virkeligheten i møterommet og rammene vi gir folk, øker for hver måned som går.

Skal vi ta i bruk det beste teknologien har å tilby, må innkjøperne tørre å åpne døra før de bestemmer seg – og våge å inngå samarbeid med aktører som driver kontinuerlig innovasjon.

Bli med i debatten under Arendalsuka

Med tolkefeltet som case diskuterer vi hvordan offentlig sektor kan balansere rettssikkerhet, personvern, kvalitet, økonomi og innovasjon – og hvordan vi sikrer at flere får reell tilgang til informasjon og tjenester de har krav på.

«Når teknologien løper fra byråkratiet» 📅 Tirsdag 11. august 2026, kl. 11.10–11.50 📍 Bakgården, Havnegaten 3, Arendal 🔗 Se arrangementet i Arendalsuka-programmet

I panelet:

• Lars Ødegaard (moderator), direktør for forretningsutvikling, Sopra Steria
• Ishita Barua, førsteamanuensis i KI ved UiA, lege og techgründer
• Lene Mosberg, spesialrådgiver digital innovasjon, Helse Sør-Øst
• Tage Pettersen, stortingsrepresentant, kommunal- og forvaltningskomiteen (H)
• Silvija Seres, KI-ekspert, teknolog og strategisk rådgiver
• Veronica Vollund, AI and Transformation Lead, Hero Tolk/NHC

Vi mener ikke at teknologi skal erstatte mennesker. Vi mener at kvalitetssikret teknologi kan gi bedre og mer tilgjengelig språkstøtte der alternativet i dag er ingen tolk, dårlig planlegging eller ukritisk bruk av usikre verktøy. Bli med og utfordre oss – vi tar debatten i Arendal.