Møt Natalia: Usynlig, men uunnværlig tolk

Navn: Natalia Maria Vigrestad
Alder: 40
Tolkespråk: Russisk (A) og engelsk (E) i Nasjonalt tolkeregister
Erfaring: 13 år, jobber fulltid

Natalia Vigrestad utdannet seg til lingvist i Moskva og har fem år med høyere utdanning i språkvitenskap, inkludert både teoretiske og praktiske emner innen tolking og oversettelse.

-        Min mor begynte å lære meg engelsk da jeg var fire år gammel, og hun har alltid hatt en stor fascinasjon for språk. Den arvet jeg. I tillegg til engelsk og fransk lærte jeg meg også litt finsk – rett og slett fordi det var gøy å lære et språk som var så annerledes.

Etter en ferietur i Norge, forelsket Natalia seg i språket og landet, og startet å studere norsk på egenhånd i 2008.

-          Når jeg flyttet til Norge i 2010 skulle jeg egentlig studere maskinoversettelse i Bergen, men endte opp med å få statsautorisasjon som translatør fra norsk til russisk. Etter hvert bestemte jeg meg for å satse på tolking, til tross for at jeg i starten kun hadde noen få oppdrag i uken.

Tolk som rettighet og krav

Uten tolk vil det i mange situasjoner fattes feil vedtak av NAV, barnevernet og kommuner. Fastleger kan gi pasienter feil behandling, PPT og BUP kan gi feil oppfølging til barn.

-          Jeg husker at jeg, som sikkert mange andre, var overrasket når jeg fikk vite på tolkeutdanningen at tolk er ikke bare noe som minoritetsspråklige norske innbyggere har rett til, men først og fremst noe som norske myndigheter er pålagt å bruke for å kunne gjøre sitt arbeid forsvarlig.

Natalia peker på tolking som et yrke som har sitt opphav i utvikling av demokrati og anerkjennelse av menneskerettigheter. 

-          Det betyr at yrket er på langt nær ferdig utviklet når det gjelder omkringliggende systemer, lover og regler. Heldigvis trådte tolkeloven i kraft i januar i 2022 i Norge, men den gir fortsatt rom for ulike tolkninger, dispensasjoner og har i virkeligheten lite innvirkning på dagens tolkemarked.

-          I motsetning til de fleste andre yrker er språktolker i Norge ikke ansatte, og vi har derfor ikke den samme forhandlingsretten ovenfor våre oppdragsgivere. Det betyr at tolker har lite påvirkning på sine arbeidsbetingelser, og det er det som gjør at tolkeyrket krever ikke bare utmerkede språkkunnskaper, tolketekniske ferdigheter og upåklagelig integritet, men også et spesielt tankesett. Man må finne balanse mellom ydmykhet og opprør mot det eksisterende systemet. 

Liker oppdrag med stort ansvar

Å tolke for psykologer er blant oppdragene Natalia liker best.

-          Her kan pasientens og behandlerens tankestrategier og uttrykksmåter være svært ukonvensjonelle og by på spennende utfordringer. Jeg føler at jeg må utnytte hjernekapasiteten maksimalt samtidig som det påhviler meg et stort ansvar for å gjengi alt som blir sagt mest mulig nøyaktig.

For Natalia er det beste med tolkeyrket å få bruke sine teoretiske kunnskaper om språk på en praktisk måte. 

-          Og så er det utrolig tilfredsstillende når samtalepartene blir så oppslukt av sin naturlige samtale at de ikke lenger merker at det er tolk til stede, det anser jeg for å være det beste kvalitetsstempelet som finnes for en tolk.

Den «usynlige tolken»

En kunde gav nylig Natalia skryt fordi hun var flink fordi hun var flink til at å fort lese situasjonen i rommet og tilpasse seg stemningen.

-          Jeg tenker at det er noe av det viktigste å gli inn i miljøet som jeg jobber i for å være minst mulig i veien for kommunikasjonen. Det å være oppmerksom på interferens – bokstavelig oversettelse eller ordstilling overført fra et annet språk – hjelper også å få naturlig flyt i samtalen.

-          Jeg ser det på tolkebrukere at de klarer å slappe bedre av og snakke mer naturlig når det tolken sier høres naturlig ut på deres språk, og det gjelder både nordmenn og minoritetsspråklige tolkebrukere.

Viktig å holde seg oppdatert

For å holde seg faglig og språklig oppdatert hører Natalia mye på russisk og norsk radio for å følge med på språkutviklingen og prøver å delta på alle arrangementer for tolker.

-          Jeg var med på begge tolkekonferanser arrangert av IMDi i Oslo, seminar om tolkens psykiske helse arrangert av Norsk tolkeforening, flere seminarer arrangert av IMDi og senest i starten av april presenterte forskere sitt prosjekt om språkutfordringer i politiavhør på Litteraturhuset i Oslo. Det er spennende både å få faglig påfyll og treffe kollegaer.

Hun beskriver Hero Tolk som en profesjonell oppdragsgiver med god informasjonsflyt.

-          Jeg får oppdateringer av vilkår med det samme de inntrer og det er aksept for å snakke åpent om de utfordringene som finnes. Medarbeidere i kundesenteret er innstilt på å lytte og finne løsninger. Jeg liker også godt at Hero Tolk er den eneste som har jevnlige tolketreff og faglige arrangementer. Jeg håper det kommer flere slike fremover med relevant og nyttig innhold.

Profesjonalisering i bransjen

Tolkeyrket har vært i utvikling de siste årene, og Natalia ser både fordeler og ulemper. Hun mener at lovgivning og strukturer blitt bedre, særlig etter Tolkeloven.

-          Når jeg startet i 2015 kunne jeg få beskjed av en formidler om at jeg måtte godta å få betalt 175 kroner timen til tross for at jeg hadde autorisasjon som translatør og språkutdanning, og at hvis jeg ikke var fornøyd måtte jeg finne meg en annen jobb.

Samtidig etterlyser hun en tydeligere regulering, mer forutsigbarhet og sterkere faglig forankring. 

-          Vi trenger en fagforening eller profesjonsorganisasjon som taler tolkenes sak. I dag bestemmes for mange rammer over hodet på oss, og det er lite transparens generelt i bransjen.

Natalia håper at kapasiteten på tolkeutdanningen øker slik at det blir mange kvalifiserte tolker og at tolkeloven kommer til sin rette når dispensasjonen oppheves fra januar 2027. 

-          Jeg håper videre at offentlig ansatte blir mer bevisst tolkens rolle og blir med på profesjonalisering av yrket.

Mengdetrening er viktig

For å bli en dyktig tolk, mener Natalia at mengdetrening spiller en avgjørende rolle.

-          Man kan for eksempel øve på å tolke hjemme mens man ser på TV eller hører på radio. Det er nettopp denne treningen som gir en ro til å opptre profesjonelt i mange utfordrende situasjoner som kan oppstå på oppdrag. På tolkeutdanningen ble vi fortalt mange ganger når vi spurte hva vi skulle gjøre i ulike situasjoner at det ikke fantes noen fasit og det som var viktig var å alltid tenke på konsekvenser av de valgene man gjør som tolk.

Til nye tolker, anbefaler Natalia å være bevisst på tolkerollen og kroppsspråk, samt spørre seg selv;

-          Hvordan vil det påvirke tillit til meg som tolk hvis jeg nikker til pasienten mens hen snakker eller hvis jeg sier noen ord til legen på slutten av samtalen uten å tolke dem til tolkespråket? Hva skjer hvis jeg prøver å gjette hva helsesykepleieren nettopp sa om fødselen istedenfor å be henne gjenta det hun sa? Kan jeg gi råd til noen som jeg tolker for hvis jeg er helt sikker på at de vil komme dem til nytte?

Hun oppsummerer at språkkunnskaper, tolketeknikk og etisk integritet må gå hånd i hånd for å gjøre en god jobb som tolk.